101209: dear diary

Hei. Jeg skal snart slutte å bruke bloggen som dagbok- den ser litt kjedelig ut. Har bestemt meg for å kjøpe nytt objektiv så fort som mulig, og da får jeg forhåpentligvis fart på kameraet igjen.

I morgen får vi mest sannsynlig tilbake historiprøvene, og jeg krysser fingrene. Etter skolen tar jeg bussen til Steinkjer, hvor jeg skal øvelseskjøre og handle julegaver sammen med mamma og pappa. Lørdagen går med til å skrive nynorsk, lese blad og øve fløyte. Søndag morgen har jeg avtalt å ta noen bilder, så da kjører vi tilbake til hybelen. Herregud, det skal bli godt med helg.

091209: things 2 buy

Jeg er lei av den stygge toalettmappa mi som er full av ødelagt øyenskygge og annen skitten sminke. Jeg vil fornye sminkepungen (har endelig fått ny sminkepung!) med kvalitetskoster, øyenskygge som passer meg, nytt pudder, ny eyeliner, ny lipgloss og ny foundation. Jeg har tidligere hatt rouge, mascara og foundation fra dior, men har dessverre ikke råd for øyeblikket. Jeg har vurdert billig øyenskygge fra coverbrands etter å ha lest litt om det på diverse blogger, men hvordan er egentlig sminken fra coverbrands?

081209: å finne de rette ordene

Innen søndag må jeg ha skrevet ferdig ei novelle med temaet “å finne de rette ordene”. Jeg er helt blank. Det eneste jeg vet er at også denne novellen vil høres nokså depressiv ut. Noen ideer? Jeg er åpen for det meste, men ønsker ingen positiv/hyggelig/lykkelig novelle.

Ps. så snart jeg begynner å ta bilder igjen vil bloggen forhåpentligvis bli litt finere. Siden jeg mistet det ene objektivet mitt (50mm) har jeg nesten ikke brukt kameraet. Det andre objektivet mitt er 17-50mm, og jeg kan ikke fordra vidvinkelen. Hadde jeg bare hatt penger..

081209: yann tiersen

Herregud. Fant fløyta i går og notene i dag.

Julekonsert i morgen, fotografering på søndag, en nynorsk-stil som skal skrives innen søndag og juleball neste uke. 19. desember blir det tatovering. Jeg har flere julegaver som ikke er ferdige, og jeg aner ikke hvordan jeg skal skaffe penger. I dag ble det x-tra fiskeboller til middag – det ksotet bare 9,00 kr. Til brevvennene mine; jeg skal skrive brev. Jeg skal. Unnskyld for at jeg nok en gang er så treig.

071209: crap. crappy

Kroppen har vært trøtt og kald, og skoledagen lang og tung. Øvelseskjøringen med pappa gikk til helvete, og jeg kommer mest sannsynlig til å stryke på førerprøven hvis jeg må rygge. Når jeg tenker meg om kommer jeg til å stryke uansett. Planen var å øve på fløyte for så å bake pepperkakehus. Nå viser det seg at jeg har mistet fløyta et eller annet sted, og jeg har tre avtalte øvinger i morgen + julekonsert på onsdag. Stykkene jeg skal spille har jeg overhode ikke kontroll over, og jeg vurderer nesten å trekke meg. Ja, og jeg bekymrer meg litt for at jeg har mistet den på toget – den er tross alt verdt 25k. Jeg er ikke lenger i humør til å bake pepperkakehus.

071209: skorpionen, 23. oktober – 21. november

Skorpionens personlighet
Selv om du kan virke like utadvendt og boblende som en hvilken som helst annen person, holder du alltid en del av deg selv skjult og innestengt. Når du møter noen som er like kunnskapsrik og smart som deg selv, og du oppdager at han eller hun har en åpning inn til deg, så skriker du antagelig: «Hjelp! De vet for mye om meg!» Men hvorfor? Det er ikke slik at du virkelig skjuler noe, eller at hjertet ditt er så mye mer uransakelig enn andres. Du har bare en følelse av at så mange ting er personlige, og det er slik det føles best for deg. Du forventer å være den som avslører hemmeligheter, ikke den hvis hemmeligheter blir avslørt.

Som venn og kjæreste
Din forkjærlighet for å opprettholde status quo er nyttig for deg når det gjelder forhold. Du liker å ha de samme menneskene i livet ditt år etter år, tiår etter tiår. Det vil ikke si at det ikke finnes noen ville og gale Skorpioner som er mer interessert i å bestille romantikk fra dagens meny enn å opprettholde en dyp forbindelse, men selv de vokser opp til slutt og slår seg til ro. Det er det å ha slått seg til ro som er det beste for deg. Uansett hvor vill og gal du var i din ungdom, er din grunnleggende natur å være hjemmekjær.

Å vedlikeholde helsen
Det er ingen tvil om at du tar ting på alvor. Du ser skyggesiden av livet selv når du kikker på en kanin som leker i gresset. Og noe av det du ser, får deg til å syde. Å holde alt det sinnet inne er ikke bra. Å skrike til folk er kanskje ikke ditt valg. Å planlegge hevn er mer din stil, selv om du kanskje ikke handler på det. Problemet er at de følelsene er ekstremt negative og kan være vanskelig å håndtere. Å gi slipp er vanskelig for en som deg, som har en tendens til å holde fast på absolutt alt. Derfor er det svært viktig for deg å finne et utløp for følelser som kan tappe deg for energi.

031209: torsdag

Jeg og Espen har en liten pause i historielesinga – prøve i morgen; 1. verdenskrig og mellomkrigstida. Jeg føler at jeg har jobbet godt med dette kapittelet, og krysser fingrene for at prøven skal gå greit.

Dagene går litt opp og ned. Jeg vet at jeg blir alt for stressa og sint når jeg har øvinger og avtaler som ikke er i boks, lekser som ikke er gjort, sanger som ikke er øvd inn, prøver som skal leses på, uferdige innleveringer og røde fag på it’s learning. Når det hele toppes med mangel på skyss og diverse stress med togtider koker hjernen min, og det blir litt for mye. Kroppen nekter å senke skuldrene noen millimeter med mindre jeg har skrevet mange lister og planlagt hver dag til den minste detalj; hvor mange sokker som skal pakkes, nøyaktig når jeg skal begynne å gå til bussen – u name it. Jeg elsker gode rutiner, og hvis jeg sporer av vil ikke hjernen henge med.

Jeg mangler noe, og jeg har nylig funnet ut hva noe av det jeg mangler er. Roen. De tre siste ukene har foreldrene til Espen vært i Spania, så det sier seg selv hvor jeg har bodd. I løpet av den siste uka gikk det opp for meg hvor mye jeg savner å bo i et hus. Jeg føler meg ikke hjemme på hybelen lenger, og jeg klarer ikke å slå meg til ro. Fokusere, konsentrere – leksene går til helvete, i likhet med karakterene. Det har blitt et stort ork å lage middag, og derfor ender jeg opp med noen brødskiver + pålegg og litt ris på ettermiddagene. Jeg har ingen middagsrutiner lenger, og hver dag er et eneste rot. Jeg vet ikke hva som skal til for at jeg skal kunne slå meg til ro igjen, men jeg håper jeg finner en løsning. Heldigvis er det snart jul.

Nå skal det leses historie.

211109: hurra

I’m a birthdaygirl. Er hos kjæresten. Snart kommer mamma og pappa med pakker og kake :)

081109: hello there

Kanskje er ikke pauser min greie. Jeg har tenkt litt, og jeg må skjerpe meg. Leste nettopp gjennom gamle bloggposter, og det er nesten tragisk. Jeg har det jo bra, egentlig. Tror jeg. Skjerpings.

051109: elephant

Ja, jeg vet at jeg ser helt jævlig ut med midtskill. Gammelt bilde.

Jeg svever litt. Vet ikke om jeg er glad eller trist. Humøret mitt har en tendens til å bli alt for påvirket av mengden skolearbeid, og jeg vil egentlig bare legge meg i senga og sove til jul. Jeg er som vanlig så redd og deppa over karakterer, eksamener, særemner og framtida at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Den følelsen, den ligger langt inne i brystet. Noen ganger får jeg fysisk vondt. Det er en klump med en blanding av redsel og en følelse jeg ikke kan definere. Jeg vet ikke hva det er, og det er det verste. Men, det jeg uansett er klar over er at det går ut over de fleste jeg er sammen med, så jeg prøver å skjerpe meg. Jeg overlever i hvert fall, takket være Espen.

Når jeg leser over dette, merker jeg hvor ærlig jeg er. Det føles teit, kleint og ekkelt. Hvorvidt jeg vil fortsette slik er en sak jeg må sove på et par døgn. Tror jeg.

311009: jeg vil ha en forandring

Håret mitt ser som sagt slik ut. I og med at jeg har tatt permanent kan jeg enten rette det helt ut, eller ha et mer krusete hår. Jeg blir lei av håret mitt med en gang – er det noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre med håret mitt? Kom med stylingtips og frisyretips, jeg er blank på sminke og hår.

201009: samtaler

- har du noen planer for neste år?
- fotoskole i Oslo
- privatskole?
- ja
- det blir dyrt..
- jada, jeg vet
- hvor mange år?
- to
- åja. Hva skal du bli, da?
- øhh. Fotograf?
- åja. Journalistikk det, da?
- nei. Mote/magasin.
- blad?
- ja
- aha..

Jeg har ikke tellinga på hvor mange slike “samtaler” jeg har hatt. Jeg er lei av å bli sett ned på bare fordi jeg ikke skal utdanne meg som lege eller ta master i ett eller annet som vil sikre meg et stort og hvitt hus. Ja, i slike tilfeller er det faktisk mulig å lese tankene til andre. Det nedlatende blikket som blir sendt når det går opp for h*n at jeg ikke skal studere på en høyskole eller ved et universitet, at jeg drømmer om å bli fotograf, at jeg ikke vil sitte ti år til på skolebenken. Jeg kunne mest sannsynlig skrevet en bok om samtaler mellom mennesker, hvor de kanskje ikke er klar over hvor lett de er å gjennomskue.

Ja, jeg har en tendens til å tenke veldig mye på utdanning og foto, beklager for det. Se, nå beklager jeg meg igjen. Den dårlige samvittigheten. Nei, nå legger jeg meg. Har kommet hjem fra glattkjøring og er utslitt. Planene for resten av dagen er å lese til historieprøve, øve til korprøve, hente stuff fra gammelhybelen (jeg har flyttet, igjen) dra på butikken for å poste diverse brev (brevvenner: beklager for at jeg er så treg) spise, møte med klassen angående storproduksjonen og deretter to timer på volleyballtrening. Jeg har på følelsen av at jeg kommer til å sove godt i natt.

181009: sko i salgsbloggen

Jeg har lagt ut disse skoene i salgsbloggen. Str 36, passer en liten og stor 36. 399, brukt én gang.

181009: mat

- hvor går du på skole nå du, da?
- inderøya
- så du bor på hybel?
- jepp
- det blir en del grandis og ferdigmat, forstår jeg?
- øøøøh. nei?

Hvorfor tar så mange det som en selvfølge at hybelboere spiser ferdigmat/grandiosa og ingenting annet? I løpet at mitt liv som hybelboer (2,5 år) har jeg stekt max 2 frysepizzaer. Jeg kjenner en del hybelboere, og jeg vet at ungdommer er glade i god mat. Pølse og brød er kanskje en enkel løsning en gang i blant, men lasagne eller kjøttkaker er enda bedre. Det er som hybelboer at jeg ble interessert i mat og kosthold, og det er jeg sikker på at jeg ikke er alene om. Jeg spiser laks og kylling flere ganger i uka. Jeg spiser mager kesam i stedet for rømme og bytter ut vanlig ris med fullkornsris. So, shut the fuck up. Selv om vi har ekstreme tilfeller på usunne kosthold til hybelboere, vet dere egentlig ikke hva dere snakker om.

Lene: jeg glemte å levere costume til deg

171009: blackbirds

Vinkveld i går, shoot med Kari og Lene i dag. Flere bilder finner du her: anebane.com

161009: rommet mitt

Fant et innlegg jeg ikke har postet. Værsågod. Her er rommet mitt.

151009: er du fra trondheim? hjelp!

Finnes det en eller annen skapning fra Trondheim der ute som har veldig lyst til å gjøre meg en liten tjeneste? Det er toilldag på lørdag, og jeg har så sinnsykt lyst på et par sko som er nedsatt fra 899 til 99.. Hjelp? Anyone?

151009: oh well

Cirka 3% av gårsdagens lesere svarte meg på forrige innlegg. Oh well, takk til dere i hvert fall.

Planene for dagen er å drikke pepsi max, ha breddeidrett i to timer, mip, dirigeringsprøve og volleyball i to timer. Jeg er stiv og støl etter øvinga til prøven. I dag skal jeg unngå å få frostskader på grunn av hybelen, men det ser ut til å bli et vanskelig prosjekt. Det må være minusgrader her, jeg er overbevist. Fyfaen.

141009: hvem er dere?

Ja, altså. Jeg har nesten ikke kommentarer lenger, og 100 færre lesere siden jeg skiftet blogg. Jeg blogger mye mindre om mote og antrekk, rett og slett fordi jeg syntes det ble kjedelig. Hva liker dere, og hva liker dere ikke? Tips? Hvem er dere egentlig? Jeg er ikke den første som har disse spørsmålene, men jeg er bare nysgjerrig. Svar da, plz.

141009: hei

Sorry for photoboothbilde. Bedre enn ingenting liker jeg å tro.

Mip-prøven i dag gikk ikke så bra, men hadde ikke forventet noe annet heller. Øvde på fløyte etter skolen i dag, spiste kyllingsalat på rødbrygga og øver nå på dirigering. Prøve i morgen. Jeg er nervøs og kaldsvetter, men det skal gå bra. Skal bare øve litt til før jeg skal sette meg i senga, drikke te, lese til historieprøve og skrive disposisjon for særemne i mip. Heihu hvor det går. Jeg liker å tro at den store nerden i meg har kommet tilbake, selv om jeg innerst inne vet at hun forsvant i tiende klasse. Hvorfor er det ikke straffbart å skrive 20 sider prøvenotater allerede i 8. klasse?